En ny vei

meg august 2012

Hva er skjønnhet? Er det å ha store pupper, falske øyevipper og lange negler? Er det å være den peneste, med de flotteste formene og slankeste midjen? 

Er det når man slanker seg til man havner på intensiven med intravenøst? 

Det er nemlig det som er realiteten for mange kvinner i dag. 

Media skaper et bilde av hvordan vi skal se ut, hvordan vi skal være. Hva som er riktig.

Jeg trodde selv at jeg ville føle meg mye penere hvis jeg bare var litt slankere. Eller ikke bare litt i førsten, fordi jeg var Stor. En dag var det nok. Jeg var dritt lei av å bli kritisert, sett ned på og ikke akseptert fordi jeg så ut som jeg gjorde. Jeg bestemte meg for å bli så slank at folk ba meg legge på meg.

Hvor mye jeg veide på det meste vet jeg ærlig talt ikke, for jeg nektet å se på vekta når legene tvang meg til å veie meg i et forsøk på å finne ut min så voldsomme vektøkning. Og for å kontrollere vekten min. 

Men det jeg vet er at jeg til slutt ikke fikk kjøpt klær i vanlige butikker. Og du aner ikke hvor pinlig det er å gå på barneskolen og måtte gå inn på stormote forretninger for å finne klær før du har vært der selv...

Den dagen jeg fylte 20 byttet jeg navn og bestemte meg for at mitt liv som overvektig var over. 

Metodene jeg brukte ble mer og mer drastiske. Jeg gikk ned godt over 50 kg. 

meg for noen år siden

Jeg venter nå på tre oprasjoner. En for å fjerne overflødig hud på mage, og skape en ordentlig figur. Det er en stor oprasjon som tar mange timer. 

Etter den skal de operere overarmene mine, deretter lårene. 

På det tynneste hadde jeg kroppen til en gammel kvinne. Jeg har gått opp litt nå siden jeg i januar fikk vite at jeg måtte vente i to år til. Jeg har allerede ventet i 2-3 år.. 

Så i dag har jeg vært og kjøpt meg nutrilett. Fra mandag av er det på slankern igjen. Jeg har også inngått et samarbeid med legen så jeg skal få slanketabletter. Denne gangen skal jeg ikke gå så drastisk til verks. Jeg må bare tilbake til der jeg var da jeg var på sykehuset og ble målt. 

Og er det en ting jeg har lært av min reise, så er det at skjønnet er ingen av de tingene. Vel, jeg visste det egentlig fra før. For personlig så bryr jeg meg ikke om åssen folk ser ut så lenge de har en bra personlighet. Men for min egen del. Jeg får ikke mer selvtillit av å være superslank. Greit at jeg fikk mange fler blikk fra guttene, men siden jeg visste at de ikke kikket da jeg var større så lot jeg meg ikke sjarmere. 

For hvis folk skal like meg, så skal de like meg for meg og ikke åssen kropp jeg har.

Det viktigste er at man trives med seg selv. 

meg  da jeg var på noe av det tynneste.