Jeg gikk på barneskolen første gang jeg fikk vallergan for å få sove. Årene oppover har jeg forsøkt mange forskjellige preparater i håp om å få sove bedre.
Det er få medisiner som hjelper meg med å få sove, og siden preparater som Zopiclone, Zopidem og Immovane er avhengighetsdannende så vil helst ikke legen skrive de ut til meg.
Det skjønner jeg veldig godt. Jeg er jo tross alt bare 24 år, og det ville vært synd om jeg ble avhengig av det.
Derfor får jeg det veldig sjeldent, og må holde meg til Tolvon, nozinan osv. Etter å ha brukt Tolvon lenge har de ikke noen effekt lenger, og da jeg fant ut at jeg la på meg av dem i tillegg var det uaktuelt å fortsette å ta dem. Nozinan er den eneste av apedopen som virker på meg, men som sagt er det apedop- hele døgnet mitt blir ødelagt siden jeg blir så sløv og tung i kroppen dagen etter.
Jeg kontaktet legen min i går, og ba om å få Zopiclone siden jeg nå har fått store søvnproblemer. Jeg sovner som regel ikke før fuglene har begynt å kvitre og solen skinner inn takvinduet på soverommet, og det gjør det ikke lettere å få den søvnen jeg trenger...
Jeg får lett forsinket søvnmønster syndrom, det er ikke en sykdom, men en tilstand. Forsinket søvnmønster syndrom er veldig vanlig blandt ungdommer spesielt de som ikke er på skole eller i jobb. Det vil i praksis si at den biologiske klokken er forsøvet, og derfor blir man ikke trøtt i normal tid.
Siden jeg ble klar over dette har jeg blitt nøye med å legge meg i 11-12 tiden på kvelden, og stå opp i normal tid på morgnen- for meg vil det si i 9 tiden med mindre jeg har tidlige avtaler. Dette er for at det skal være lettere for meg å komme ut i jobb senere, uten å slite rævva av meg for å komme ut av senga.
Problemet med legen min er at han er veldig humørsyk, og med veldig mange ting kommer det an på humøret hans om man får de medisinene man trenger.
Jeg vil bytte lege, men for det første er det få ledige leger i kommunen jeg bor i. For det andre har man bare 2 legebytt i året, og siden jeg planlegger å flytte til en annen kommune er det litt dumt å bruke opp et bytt nå. Og for det tredje så har legen min kjent meg siden jeg var 11 år. Han kjenner meg godt, og vet om min sykehistorie som han selv sier er meget komplisert.
Men neste gang jeg er der kommer jeg til å si til han at jeg må bytte lege for å få den søvnen jeg trenger.
Fordi for å være ærlig begynner jeg å bli ganske desperat nå. Jeg er sliten og lei av at ved å ta Nozinan gror hjemmet mitt igjen. Jeg har ikke overskudd til å rydde og vaske, jeg sliter nok med å sette et ben fremfor det andre for å komme meg på do!
I meldingen fra legen stod det: Atarax er bra!
Jeg svarte: Haha mot kløe ja! Jeg får ikke sove om jeg så tar et helt brett.
Han gir meg samme dose atarax som han mener at jeg skal få sove av, som jeg på rikshospitalet fikk for å ikke klø meg til blods på psoriasisen. Jeg kan like gjerne spise sukkertøy, istede for Atarax.
Situasjonen gjør meg så frustrert, irritert og lei.
Hvordan skal jeg kunne klare å være i en jobb når jeg til tider sover en time før vekkeklokka ringer igjen?
Og ikke nok med at jeg sliter med å sovne inn, men ofte har jeg groteske mareritt. Jeg våkner svett av frykt, ofte helt utslitt etter å ha hatt mareritt.
På Haldenklinikken (DPS døgnavdeling) fikk jeg beskjed om at de helst ikke vil gi meg Zopiclon osv pga at det virker som om jeg har kroniske søvnforstyrrelser. Jeg forstår poenget dems, men siden de ikke finner noe preparat som fungerer godt nok utenom så burde de finne en annen løsning. Hvorfor ikke sende meg på en søvnklinikk? Jeg har aldri fått tilbud om det. Jeg vuderer å spøre legen, men jeg er så redd for å dra innover at jeg ikke har tort det enda.
Så hva gjør man når å få sove blir en luksus?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar