Når du egentlig burde gå

Mange kvinner i dag lever i forhold som inneholder vold, og da snakker jeg både fysisk og psykisk. Ved begge typen forhold er kvinnene flinke til å skjule det.
Jeg har selv levd i et slikt forhold. Han var ikke spesielt voldelig mot meg, men kjørte så langt med hodet mitt at jeg begynte å høre stemmer under et par av kranglene på slutten av forholdet. Han startet ofte å krangle vis sms, fordi han visste at da ble jeg sittende å skjelve, og da kunne han skjelle meg ut for at jeg ikke svarte. Og hvis jeg svarte så fikk jeg beskjed om å ikke svare han. Han sa han kom snart, og når det hadde begynt å bli lyst ute fire fem timer senere og jeg begynte å bli grinete fordi jeg hadde holdt meg våken lagte han en krangel ut av det og lot vær å komme.
Til slutt var jeg så deprimert og ute av meg at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ville bare dø.
Så døde bestemoren min. En uke senere skapte han en krangel som førte til at han tok kvelertak på meg i fylla og jeg knuste et glass i hodet på meg selv i desperasjon. (Det kortslutter litt i hodet mitt ved sånne situasjoner, og desverre satt jeg tilfeldigvis med et glass i hånden da det kortsluttet) Jeg la ikke en hånd på han den natten, det var da jeg prøvde å ta med meg hunden min og gå at han grep tak i meg og tvang meg bort i hjørnet og tok kvelertak på meg før han stilte seg sånn at jeg ikke fikk forlate rommet og fortsette å skjelle meg ut til jeg mest sannsynlig begynte å bli for blodig for han. For da jeg knuste glasset i hodet lo han og spurte om blod skulle gjøre han noe. Jeg skjønte ikke hva han mente.

Etter å ha blitt limt

Men blodet gjorde han noe, han liker ikke blod. Det resulterte i at han gikk opp i annen etasje og hoppet ned for å ta livet sitt, men landet på den ene hælen, så han lå der og ropte på hjelp. Jeg visste ikke at han skulle det, han sa bare han trengte tid for seg selv og jeg var glad for at han endelig skulle gå hjem.
Jeg ringte ambulansen og satte meg i stua. Veldig kort tid etterpå kom ambulansepersonell og politi inn i leiligheten min, men da ville han ikke ha hjelp. Jeg ble med ambulansen og de limet meg sammen igjen. Jeg skulle egentlig bli innlagt på akutt psyk den dagen, jeg satt på venterommet hos legen og ventet på de fra beredskapssengen da søsteren min ringte og sa hun var i halden. Jeg var så redd for å dra hjem så jeg ble med henne. Jeg bare gikk torde ikke si ifra fordi de satt og hadde lunsj.
Den dagen bestemte jeg meg for at det var nok. Jeg måtte bort fra han.
Men de neste tre ukene var han en fantastisk kjæreste. Han gjorde alt det som egentlig er normalt at en gutt gjør i begynnelsen av et forhold for å vise at han er forelsket.

Den kulen jeg har i panna over øyebrynet har jeg ingen
anelse om hvordan jeg fikk...

Han gjorde det så vanskelig for meg å slå opp med han. Men jeg visste at en dag kom han til å bli seg selv igjen. Folk sa at jeg skulle gi han et par mnd, de som sa slik hadde vært i forhold med psykopater, og de sa at de pleide å være snille et par mnd, og de hadde rett. Det tok ikke så lang tid igjen. Det han lagde krangelen ut av var at jeg hadde kastet noe mat som jeg hadde laget, men som han ikke ville ha når den var ferdig for han hadde vært på 7eleven og kjøpt seg pølse. Jeg var drit deprimert, hadde ingen matlyst, men hadde lagd mat til han for å prøve å være snill, han gadd ikke å spøre meg engang om han kanskje kunne lage maten. To ganger på de månedene vi var sammen lagde han mat til meg når vi ikke var hos han. Han hadde nettopp flytta inn hos meg når han tok kvelertaket på meg. Vi var forlovet.
Han hadde ikke betalt for maten egang, men han mente at jeg drev med et sykt spill.

blåmerkene på knoklene er fra da jeg slo sikringskapet etter at han
hadde slått hull i veggen min. Det på håndleddet er fra da han grep
tak i meg. 

Ofte skjønte jeg ikke engang hva han mente med anklagene sine.
Men da han gikk hjem og sendte meg en mld hvor han spurte om jeg ville gjøre det slutt, for å skake opp meg, fikk han seg en på trynet fordi det jeg svarte var JA.
Da skrev han at han skulle komme for det fant han seg ikke i. Han truet med å ta livet sitt, og ja- hele den regla.
Jeg reiste til venninna mi og gjemte meg der til han hadde roet seg.
Og har ikke angret en eneste dag på at jeg gikk fra han.



PLAN.


Hvis du lever i et voldelig forhold og er redd for å gå ut av det, så pakk en bag, ta med deg det viktigste du har, noen penger og noen klær og gjem den hos en venn. Ikke den første kjæresten din vil tenke på. Lag en plan om hvor du skal være, bytt telefon nummer og kontakt gjerne støttegrupper eller steder for voldsofre hvor du kan gjemme deg til ting har roet seg. For de roer seg alltid før eller siden.