Vi har kommet til Oktober, det er omtrent to måneder igjen til jul. Jeg liker julen, fordi jeg elsker alle lysene all den gode maten, "loven" til å spise mye godteri og jeg synes mye av julemusikken er så fin.
Men før den tid kommer Halloween! Jeg elsker halloween! Jeg elsker å kle meg ut, og jeg synes det er fint å feire de avdøde. For det er jo det det egentlig dreier seg om!
Så i den forbindelse har jeg redigert et bilde. :)
onsdag 17. oktober 2012
søndag 7. oktober 2012
Når du egentlig burde gå
Mange kvinner i dag lever i forhold som inneholder vold, og da snakker jeg både fysisk og psykisk. Ved begge typen forhold er kvinnene flinke til å skjule det.
Jeg har selv levd i et slikt forhold. Han var ikke spesielt voldelig mot meg, men kjørte så langt med hodet mitt at jeg begynte å høre stemmer under et par av kranglene på slutten av forholdet. Han startet ofte å krangle vis sms, fordi han visste at da ble jeg sittende å skjelve, og da kunne han skjelle meg ut for at jeg ikke svarte. Og hvis jeg svarte så fikk jeg beskjed om å ikke svare han. Han sa han kom snart, og når det hadde begynt å bli lyst ute fire fem timer senere og jeg begynte å bli grinete fordi jeg hadde holdt meg våken lagte han en krangel ut av det og lot vær å komme.
Til slutt var jeg så deprimert og ute av meg at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ville bare dø.
Så døde bestemoren min. En uke senere skapte han en krangel som førte til at han tok kvelertak på meg i fylla og jeg knuste et glass i hodet på meg selv i desperasjon. (Det kortslutter litt i hodet mitt ved sånne situasjoner, og desverre satt jeg tilfeldigvis med et glass i hånden da det kortsluttet) Jeg la ikke en hånd på han den natten, det var da jeg prøvde å ta med meg hunden min og gå at han grep tak i meg og tvang meg bort i hjørnet og tok kvelertak på meg før han stilte seg sånn at jeg ikke fikk forlate rommet og fortsette å skjelle meg ut til jeg mest sannsynlig begynte å bli for blodig for han. For da jeg knuste glasset i hodet lo han og spurte om blod skulle gjøre han noe. Jeg skjønte ikke hva han mente.
Men blodet gjorde han noe, han liker ikke blod. Det resulterte i at han gikk opp i annen etasje og hoppet ned for å ta livet sitt, men landet på den ene hælen, så han lå der og ropte på hjelp. Jeg visste ikke at han skulle det, han sa bare han trengte tid for seg selv og jeg var glad for at han endelig skulle gå hjem.
Jeg ringte ambulansen og satte meg i stua. Veldig kort tid etterpå kom ambulansepersonell og politi inn i leiligheten min, men da ville han ikke ha hjelp. Jeg ble med ambulansen og de limet meg sammen igjen. Jeg skulle egentlig bli innlagt på akutt psyk den dagen, jeg satt på venterommet hos legen og ventet på de fra beredskapssengen da søsteren min ringte og sa hun var i halden. Jeg var så redd for å dra hjem så jeg ble med henne. Jeg bare gikk torde ikke si ifra fordi de satt og hadde lunsj.
Den dagen bestemte jeg meg for at det var nok. Jeg måtte bort fra han.
Men de neste tre ukene var han en fantastisk kjæreste. Han gjorde alt det som egentlig er normalt at en gutt gjør i begynnelsen av et forhold for å vise at han er forelsket.
Han gjorde det så vanskelig for meg å slå opp med han. Men jeg visste at en dag kom han til å bli seg selv igjen. Folk sa at jeg skulle gi han et par mnd, de som sa slik hadde vært i forhold med psykopater, og de sa at de pleide å være snille et par mnd, og de hadde rett. Det tok ikke så lang tid igjen. Det han lagde krangelen ut av var at jeg hadde kastet noe mat som jeg hadde laget, men som han ikke ville ha når den var ferdig for han hadde vært på 7eleven og kjøpt seg pølse. Jeg var drit deprimert, hadde ingen matlyst, men hadde lagd mat til han for å prøve å være snill, han gadd ikke å spøre meg engang om han kanskje kunne lage maten. To ganger på de månedene vi var sammen lagde han mat til meg når vi ikke var hos han. Han hadde nettopp flytta inn hos meg når han tok kvelertaket på meg. Vi var forlovet.
Han hadde ikke betalt for maten egang, men han mente at jeg drev med et sykt spill.
Ofte skjønte jeg ikke engang hva han mente med anklagene sine.
Men da han gikk hjem og sendte meg en mld hvor han spurte om jeg ville gjøre det slutt, for å skake opp meg, fikk han seg en på trynet fordi det jeg svarte var JA.
Da skrev han at han skulle komme for det fant han seg ikke i. Han truet med å ta livet sitt, og ja- hele den regla.
Jeg reiste til venninna mi og gjemte meg der til han hadde roet seg.
Og har ikke angret en eneste dag på at jeg gikk fra han.
PLAN.
Hvis du lever i et voldelig forhold og er redd for å gå ut av det, så pakk en bag, ta med deg det viktigste du har, noen penger og noen klær og gjem den hos en venn. Ikke den første kjæresten din vil tenke på. Lag en plan om hvor du skal være, bytt telefon nummer og kontakt gjerne støttegrupper eller steder for voldsofre hvor du kan gjemme deg til ting har roet seg. For de roer seg alltid før eller siden.
Jeg har selv levd i et slikt forhold. Han var ikke spesielt voldelig mot meg, men kjørte så langt med hodet mitt at jeg begynte å høre stemmer under et par av kranglene på slutten av forholdet. Han startet ofte å krangle vis sms, fordi han visste at da ble jeg sittende å skjelve, og da kunne han skjelle meg ut for at jeg ikke svarte. Og hvis jeg svarte så fikk jeg beskjed om å ikke svare han. Han sa han kom snart, og når det hadde begynt å bli lyst ute fire fem timer senere og jeg begynte å bli grinete fordi jeg hadde holdt meg våken lagte han en krangel ut av det og lot vær å komme.
Til slutt var jeg så deprimert og ute av meg at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ville bare dø.
Så døde bestemoren min. En uke senere skapte han en krangel som førte til at han tok kvelertak på meg i fylla og jeg knuste et glass i hodet på meg selv i desperasjon. (Det kortslutter litt i hodet mitt ved sånne situasjoner, og desverre satt jeg tilfeldigvis med et glass i hånden da det kortsluttet) Jeg la ikke en hånd på han den natten, det var da jeg prøvde å ta med meg hunden min og gå at han grep tak i meg og tvang meg bort i hjørnet og tok kvelertak på meg før han stilte seg sånn at jeg ikke fikk forlate rommet og fortsette å skjelle meg ut til jeg mest sannsynlig begynte å bli for blodig for han. For da jeg knuste glasset i hodet lo han og spurte om blod skulle gjøre han noe. Jeg skjønte ikke hva han mente.
Etter å ha blitt limt |
Jeg ringte ambulansen og satte meg i stua. Veldig kort tid etterpå kom ambulansepersonell og politi inn i leiligheten min, men da ville han ikke ha hjelp. Jeg ble med ambulansen og de limet meg sammen igjen. Jeg skulle egentlig bli innlagt på akutt psyk den dagen, jeg satt på venterommet hos legen og ventet på de fra beredskapssengen da søsteren min ringte og sa hun var i halden. Jeg var så redd for å dra hjem så jeg ble med henne. Jeg bare gikk torde ikke si ifra fordi de satt og hadde lunsj.
Den dagen bestemte jeg meg for at det var nok. Jeg måtte bort fra han.
Men de neste tre ukene var han en fantastisk kjæreste. Han gjorde alt det som egentlig er normalt at en gutt gjør i begynnelsen av et forhold for å vise at han er forelsket.
Den kulen jeg har i panna over øyebrynet har jeg ingen anelse om hvordan jeg fikk... |
Han hadde ikke betalt for maten egang, men han mente at jeg drev med et sykt spill.
blåmerkene på knoklene er fra da jeg slo sikringskapet etter at han hadde slått hull i veggen min. Det på håndleddet er fra da han grep tak i meg. |
Men da han gikk hjem og sendte meg en mld hvor han spurte om jeg ville gjøre det slutt, for å skake opp meg, fikk han seg en på trynet fordi det jeg svarte var JA.
Da skrev han at han skulle komme for det fant han seg ikke i. Han truet med å ta livet sitt, og ja- hele den regla.
Jeg reiste til venninna mi og gjemte meg der til han hadde roet seg.
Og har ikke angret en eneste dag på at jeg gikk fra han.
PLAN.
Hvis du lever i et voldelig forhold og er redd for å gå ut av det, så pakk en bag, ta med deg det viktigste du har, noen penger og noen klær og gjem den hos en venn. Ikke den første kjæresten din vil tenke på. Lag en plan om hvor du skal være, bytt telefon nummer og kontakt gjerne støttegrupper eller steder for voldsofre hvor du kan gjemme deg til ting har roet seg. For de roer seg alltid før eller siden.
lørdag 6. oktober 2012
Mestringsfølelse
Mestringsfølelse. Det er en følelse som mange ikke tenker på at er en like viktig følelse å kjenne på som kjærlighet. Men det har like mye å si for din lykkefølelse.
Før, for mange år siden mens jeg fortsatt gikk på skolen hadde jeg lav selvtillit. Jeg følte meg stygg, feit, klossete og ikke minst annerledes. Og jeg var annerledes.
Både på ungdomsskolen og jeg tror jeg også ganske sikkert kan si videregående så var jeg den største eleven på skolen. Og med mine 163 korte centimeter er jeg ikke særlig høy.
På mitt første år på videregående ble legen obs på hvor dårlig jeg var psykisk. Jeg fikk et tilbakefall av depresjonen like før jul. I mange måneder jobbet han for å få meg til å innse at jeg trengte en innleggelse. Men selv om jeg var så deprimert at jeg ikke husker å ha hatt eksamen engang, så var jeg avhengig av karakterene jeg fikk. Selv om jeg ikke var fornøyd med meg selv når jeg fikk femmere, og ikke stolt da jeg fikk seksere så fikk det meg til å føle at jeg i alle fall kunne faget.
Det er det som er mestringsfølelse for meg.
I de årene jeg har gått i behandling har jeg lært at mine kriterier for mestringsfølese er for høye.
Spesielt etter at jeg begynte i DBT, hvor jeg har lært at bare det å stå opp av sengen og kle på seg de dagene du tenker, eller føler som jeg egentlig ville sagt at du ikke orker å stå opp av senga, de dagene kan du tenke at du faktisk klarte det i alle fall.
Når du tar oppvaska selv om du er fullstendig tom for energi kan du klappe deg selv på skulderen og kjenne på mestringsfølelsen.
Når du vasker klær, går i butikken, tar en telefon samtale du absolutt ikke har lyst til så har du i allefall gjort noe!
Du må tillate deg å godkjenne at selv de tingene som for andre kanskje virker små, kan være et stort skritt for deg.
Og når du først har lært deg å kjenne på denne mestringsfølelsen de tungeste dagene, så vil du gradvis føle deg bedre med deg selv.
Jeg ber deg ikke ha lave mål for deg selv. Drøm stort, for det er bedre å ha høye ambisjoner og nesten nå til topps, enn å ha lave ambisjoner og være fornøyd med det.
Min drøm er å bli profesjonell negle designer, ikke bare en vanlig negleteknikker, men den beste. Jeg vil spesialisere meg på de vanskeligste negletypene, som neglebitere, vifte negler og psoriasis under neglene.
Jeg vil bli den beste på design, altså nail art.
Om det så tar meg hele livet. Jeg skal bli en folk kommer til med et ønske om å lære av.
Jeg blir kanskje ikke rik av det, men rikdom gjør meg ikke lykkelig. Jeg ønsker å leve lykkelig med det jeg gjør.
Før, for mange år siden mens jeg fortsatt gikk på skolen hadde jeg lav selvtillit. Jeg følte meg stygg, feit, klossete og ikke minst annerledes. Og jeg var annerledes.
Både på ungdomsskolen og jeg tror jeg også ganske sikkert kan si videregående så var jeg den største eleven på skolen. Og med mine 163 korte centimeter er jeg ikke særlig høy.
På mitt første år på videregående ble legen obs på hvor dårlig jeg var psykisk. Jeg fikk et tilbakefall av depresjonen like før jul. I mange måneder jobbet han for å få meg til å innse at jeg trengte en innleggelse. Men selv om jeg var så deprimert at jeg ikke husker å ha hatt eksamen engang, så var jeg avhengig av karakterene jeg fikk. Selv om jeg ikke var fornøyd med meg selv når jeg fikk femmere, og ikke stolt da jeg fikk seksere så fikk det meg til å føle at jeg i alle fall kunne faget.
Det er det som er mestringsfølelse for meg.
I de årene jeg har gått i behandling har jeg lært at mine kriterier for mestringsfølese er for høye.
Spesielt etter at jeg begynte i DBT, hvor jeg har lært at bare det å stå opp av sengen og kle på seg de dagene du tenker, eller føler som jeg egentlig ville sagt at du ikke orker å stå opp av senga, de dagene kan du tenke at du faktisk klarte det i alle fall.
Når du tar oppvaska selv om du er fullstendig tom for energi kan du klappe deg selv på skulderen og kjenne på mestringsfølelsen.
Når du vasker klær, går i butikken, tar en telefon samtale du absolutt ikke har lyst til så har du i allefall gjort noe!
Du må tillate deg å godkjenne at selv de tingene som for andre kanskje virker små, kan være et stort skritt for deg.
Og når du først har lært deg å kjenne på denne mestringsfølelsen de tungeste dagene, så vil du gradvis føle deg bedre med deg selv.
Jeg ber deg ikke ha lave mål for deg selv. Drøm stort, for det er bedre å ha høye ambisjoner og nesten nå til topps, enn å ha lave ambisjoner og være fornøyd med det.
Min drøm er å bli profesjonell negle designer, ikke bare en vanlig negleteknikker, men den beste. Jeg vil spesialisere meg på de vanskeligste negletypene, som neglebitere, vifte negler og psoriasis under neglene.
Jeg vil bli den beste på design, altså nail art.
Om det så tar meg hele livet. Jeg skal bli en folk kommer til med et ønske om å lære av.
Jeg blir kanskje ikke rik av det, men rikdom gjør meg ikke lykkelig. Jeg ønsker å leve lykkelig med det jeg gjør.
mandag 1. oktober 2012
HÅRBLEKING
Hvor mange ganger har du gått i fellen?
Selv er det en felle jeg har gått i alt for mange ganger. Det er ikke mer enn et par år siden jeg klippet meg kort for å få tilbake min naturlige hårfarge etter en lengere periode med rødsvart, rødbrunt og samtilige andre varianter av rødtoner.
Problemet når du bleker håret er at du dreper det kort sagt. De flisete hårtuppene som kan gjøre det direkte umulig å gre igjennom med børsten er alvorlig skadet. Om du ikke gjør noe med det helst før det går så langt og spesielt hvis du fortsetter å bleke håret ditt kan du risikere at det knekker.
Tro meg. Been there done that.
HVORDAN KAN DU UNNGÅ SÅ SKADET HÅR?
# Bruk GODE hårkurer JEVNLIG. Selv er jeg fornøyd med LEE STAFFORD sin hårkur.# Bruk hårolje! MORROCAN OIL er supertrendy blandt kjendisene i hollywood og kan brukes på forskjellige måter.
# Klipp tuppene dine etter bleking! Og ca annenhver mnd.
# Bruk et hårserum før du føner, retter, krøller og krepper håret.
Du kan for eksempel velge nutriss sine lystoner fremfor å kjøpe Poly Blonde hårbleking.
Abonner på:
Innlegg (Atom)