eat pray love

I kveld har jeg sittet og sett søndagsfilmen på tv3 som var Eat Pray Love. Det er en film som handler om en kvinne (spilt av Julia Roberts) som etter en skilsmisse reiser ut i verden på egenhånd for å finne seg selv.
Først reiser hun til Italia, etterfulgt av india og avslutter reisen i Bali. Et år var hun ute og reiste. Filmen er basert på en sann historie.
Mens jeg satt og så på filmen begynte jeg å drømme meg bort. Kanskje jeg skal gjøre det til et mål i livet, å reise ut i verden alene- reise til forskjellige land og finne meg selv? For er det en ting jeg vet så er det at jeg er ikke tilfreds med hvem jeg er i dag.
Jeg, som så mange andre lengter alltid etter et annet sted.
Vi venter alltid på noe, selv om vi har alt vi trenger og gjerne mer til.
Jeg føler at jeg trenger denne reisen. Bare meg, skisseboka og noen penger.
Selvfølgelig hvis du hadde gitt meg noen hundre tusen så hadde jeg sikkert ikke turt å dra. I allefall ikke i dag.
Men en dag vil jeg.
Jeg ønsker å oppleve verden, men ikke med turist øyne, jeg vil oppleve fattigdommen, jeg vil hjelpe til å pusse opp barnehjem, jeg vil bo på et tempel og jobbe uselvisk. Jeg vil spise eksotisk, spennende mat og møte interessante mennesker, for så å komme tilbake til norge.

Nails

Her har min gode venninne Therese lagt gel negler på meg. Therese er en venninne jeg savner veldig siden vi sees så sjelden. Jeg håper det kan bli en endring på det snart <3 Det er jeg som har dekorert neglene. Jeg ble inspirert av ed hardy. Ble ikke helt likt, men jeg ble fornøyd. :)

Tattovering i utlandet!

Jeg er en jente som må prøve å feile. Jeg er fullstendig klar over at mange av de tingene jeg vil prøve er feil, og kan være farlig på mange måter. Men som så mange andre tenker jeg at det skjer ikke meg. Jeg er udødelig. Og hey, hvorfor skulle det bry meg??
Det var mange som sa til meg at jeg ikke måtte finne på å ta tattovering i et land som Kina. For å ta tattis i utlandet er ikke bra uansett, med mindre det er på steder som Miami Inc osv.
Vel, det er ikke noe miami inc i beijing, men jeg fant en shappe som så bra ut.. Det var renslig og de hadde bilder av mange fine tattoveringer.
Og som den jenta jeg er måtte jeg jo bare. Jeg gjorde det av flere symbolske grunner. Først og fremst fordi jeg er født i dragens år. Jeg har alltid vært facinert av drager, og jeg har alltid vært facsinert av kina, deriblandt dems horoskop.
Og da vi var og gikk på den kinesiske muren lærte vi av guiden at det er manndomsprøven. Og de kvinnene som har gått på den kinesiske muren er ekte dragekvinner, så hva er vel ikke da mer perfekt enn å ta en dragetattovering i Kina???
Jeg fant en drage som passet utmerket godt på fingeren min, egentlig ville jeg ha den som en ring- en ring jeg alltid ville ha med meg. Men siden de ikke forstod et kvekk engelsk ble det vanskelig å forklare. Og jeg fikk heller ikke fortalt om at han ikke tok nålen langt nok ned i huden på de fleste stedene.
Jeg gikk imidlertid ut av tattoshappa, 300 kr fattigere, men fornøyd med min nye tattovering. Og stolt over at smerteterskelen min må ha blitt veldig høy siden jeg fylte 18. (Det var nemlig da jeg tok min 4 og til da siste tattovering, jeg startet da jeg var 14)

Det tok ikke mange dagene før tattoveringen begynte å miste farge, jeg håpet intenst at det bare var noe, jeg var forberedt på å reise tilbake å fikse den. Mens dagene gikk forsvant tattoveringen dag for dag. Og hadde det ikke vært for at vi kom frem til at hva var vitsen med å dra tilbake å klage når de ikke skjønte engelsk, og enda en ting hvorfor stole på dem når de hadde tatt dobbelt så mye som de egentlig skulle tatt-noe venninnen min sa til meg da jeg fortalte hvor mye han jeg hadde snakket med på telefon sa hvor mye det kostet pr cm...
Jeg vil også minne om alle sykdommene som kan overføres via tattovering. Dette er spesielt farlig i utlandet.

Jeg håpet tattoveringen skulle holde til jeg kom tilbake til norge, noe den ikke gjorde. Innen jeg kom tilbake til norge var det omtrent umulig å se at det var en drage. Det så ut som noe jeg hadde klusset på fingeren med kulepenn!

Jeg er fornøyd med at dragen er fikset hos Atle som jobber som tattovør her i halden. Jeg synes det andre designet var kulere, men jeg har stor tro på at jeg kan tilføre noen detaljer nå som jeg vet mer åssen jeg vil ha den. Jeg vil ha noen fler "pigger" på ryggen og litt kraftigere hale. Jeg vil at den skal likne mest mulig på en kinisisk drage.

Selvklippa lugg #hairstyle

Lime Crime 

NARKOTIKA

Dette er egentlig en status jeg fant på facebook, men jeg ville dele den her. Det er en tekst med mange sannheter og noe jeg kunne ønske jeg hadde tenkt på før jeg forsøkte min første gang... Jeg kunne ønske noen hadde fortalt meg annet enn at det er farlig og du kan dø av det. For sannheten er at når man ønsker å dø så skremmer ikke tanken av å dø av rus. Men hadde jeg visst hvor ensom jeg ville bli når festene var over, når pengene var borte. Når de ordentlige vennene mine ga meg opp fordi de ikke lenger orket å se på at jeg styrte livet mitt rett til helvetesbukta. Hadde jeg visst at det jeg syntes var jævlig den gangen ikke kunne sammenliknes med hvor jævlig ting skulle komme til å bli av de valgene,
ja KANSKJE jeg da hadde valgt annerledes....

Hei, mitt navn er NARKOTIKA.
Jeg ødelegger hjem, får familier fra hverandre, jeg tar dine barn og det er i grunnen bare begynnelsen. Jeg er dyrere enn diamanter og mer verdt enn gull. Den sorg jeg medfører er helt uten sammenligning.
Hvis du har bruk for meg eller lyst på meg, er jeg lett å finne. Jeg finnes overalt rundt deg, på skoler og i byer. Jeg bor sammen med de rike og lever side om side m

ed de fattige.
Min makt er lidelse og avmakt. Prøv meg bare en gang og du vil se at du aldri kan slippe fri. Jeg vil være parat til neste gang du har bruk for meg, inntil du ikke kan slippe meg. Til slutt vil jeg eie din sjel.
Når jeg først har deg vil du stjele og lyve. Du vil gjøre hva som helst for å føle meg en gang til, en gang til og enda en gang. De forbrytelser du vil begå for min narkotiske sjarm, vil gjøre alt verdt det. Du vil lyve for kvinnen som fødte deg og stjele fra din far. Og når du ser hvor vondt det gjør dem og hvor trist de er, burde du bli trist. Men det gjør du ikke, for din moral og fornuft er bedøvet.
Jeg tar barn fra foreldre og foreldre fra barn. Jeg vender folk fra Gud og ødelegger vennskap. Jeg vil være med deg, alltid ved side. Men hvis du velger det, vil jeg mest sannsynlig få deg til å oppgi ALT. Din familie, ditt hjem, dine venner og dine penger.
Så du til slutt kan være alene med meg og kun meg. Jeg tar og tar til du ikke har mer og gi, så naiv og ubevisst som du er, tror du at får så mye igjen. Du er veldig heldig om du er i live når jeg er ferdig med deg."

P!NK TRY sangtekst

Den nyeste sangen til min favoritt artist Pink. Jeg synes den er råbra både tekst og koreografi. Orginal musikkvideo

                                                                          "Try"

Ever wonder about what he's doing
How it all turned to lies
Sometimes I think that it's better to never ask why

Where there is desire
There is gonna be a flame
Where there is a flame
Someone's bound to get burned
But just because it burns
Doesn't mean you're gonna die
You've gotta get up and try try try
Gotta get up and try try try
You gotta get up and try try try

Eh, eh, eh

Funny how the heart can be deceiving
More than just a couple times
Why do we fall in love so easy
Even when it's not right

Where there is desire
There is gonna be a flame
Where there is a flame
Someone's bound to get burned
But just because it burns
Doesn't mean you're gonna die
You've gotta get up and try try try
Gotta get up and try try try
You gotta get up and try try try

Ever worried that it might be ruined
And does it make you wanna cry?
When you're out there doing what you're doing
Are you just getting by?
Tell me are you just getting by by by

Where there is desire
There is gonna be a flame
Where there is a flame
Someone's bound to get burned
But just because it burns
Doesn't mean you're gonna die
You've gotta get up and try try try
Gotta get up and try try try
You gotta get up and try try try
Gotta get up and try try try
Gotta get up and try try try
You gotta get up and try try try
Gotta get up and try try try

You gotta get up and try try try
Gotta get up and try try try

å leve med Borderline

Å leve med borderline personlighetsforstyrrelse også kjent som emesjonell ustabil personlighetsforstyrrelse,
det betyr ikke at man er to forskjellige personer. Det er umulig å se på et menneske om de har borderline. Vi virker nemlig ikke syke for ola normann! Borderline er en kronisk lidelse. Det betyr at den ikke blir helt borte, men med hjelp fra for eksempe dielektisk adferdsterapi (dbt) kan man lære seg å regulere tankene og følelsene. Kurset tar et år, med et år oppfølging etterpå.
Selv fikk jeg borderline diagnosen da jeg var 18 år gammel. For å være ærlig ble jeg direkte fornærmet! Dette fordi jeg ikke helt skjønte hva det betydde, og ordet personlighetsforstyrrelse fikk meg til å tro at de trodde at jeg trodde at jeg var flere forskjellige personer.
Med årene som har gått har jeg lært mer om diagnosen, og endelig skjønner jeg at jeg er ikke gal! For med borderline så koker hodet opp noen helt syke tanker, vi tenker på en annen måte enn andre. Og vi kommuniserer ofte på en veldig ueffektiv måte, som ved for eksempel selvskading eller rus. Det er forsket på at det som regel er jenter som oppsøker hjelp, mens gutter med denne diagnosen ofte forsvinner inn i rusmiljøet. Derfor er det ingen gutter på dbt kurset, noe jeg synes er befriende siden jeg har et aldri så lite tillitsproblem med menn... Det som stort sett går igjen hos alle med borderline er hyppige selvmordstanker, og selvmordsplaner.
 Nå skal jeg snakke om hvordan JEG opplever min borderline, for selv om det er mange likhetstrekk mellom folk med borderline så er det forskjeller.

Hodet mitt kan spinne som en tornado, hundrevis av følelser blir til en eneste kaotisk følelse som jeg ikke klarer å skille fra hverandre. Det er når de tankene og følelsene kommer at jeg har tydd til selvskading og rus. Først selvskading, med årene som kom kom rusen snikende. På den måten så ikke folk hvor selvdestruktiv jeg var, jeg slapp å hanskes med tankekjøret og alle følelsene som ballet seg sammen.

En person som ikke har borderline klarer å skille mellom at, nå er jeg sint. Nå er jeg lei meg, nå er jeg frustrert, eller nå er jeg både sint og lei meg. Osv.
Her kommer problemet for meg, og stort sett alle andre med borderline som ikke har lært å regulere seg enda.

Jeg kan våkne opp en dag og livet kan kjennes greit, men så kanskje jeg får en regning som kom uventet, og istede for å ta et pust i bakken, begynner hodet å kjøre med en gang, og ofte når det oppstår problemer jeg ikke vet åssen jeg skal klare å komme meg ut av faller jeg inn i den suicidale tenkingen. Jeg føler en ro når jeg planlegger min egen død.
Humøret svinger generelt som en berg og dalbane selv om jeg ikke vet hvorfor eller hva som ligger i bunn.

Det som er mest slitsomt med borderline er at humøret veksler fryktelig. Det veksler mer enn hormonene når man er gravid, for å si det sånn! Jeg har nemlig tatt en abort, jeg ville ikke, men jeg var alene og ville ikke klart å ta vare på barnet siden jeg til tider ikke engang klarer å ta vare på meg selv.

Borderline personer er veldig impulsive, selv bestilte jeg en tur til kina uten å egentlig tenke godt gjennom det,  men inpulsiviteten min går også ofte ut på at hvis jeg har en veldig dårlig dag kan jeg føle en fryktelig trang til å brått bare hoppe ut i  veien fremfor en bil, hoppe utfor en bro eller ta et rusmiddel som dukker opp uten å tenke meg om.

Det er vanskelig for folk å leve tett innpå meg, siden jeg svinger så fryktelig og tenker på en måte som for de fleste virker feil og rart. Dette er noe som gjelder alle med emesjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, så lenge de ikke har lært å regulere tanker og følelser.
Det er det vi lærer på dbt kurset. Å sette ord på følelsen, lære å vite forskjell på tanker og følelser og å lære måter å mestre alt det indre kaoset inni oss.

Se for deg at sinnet vårt er delt inn i to, fornuft og følelser. Et friskt menneske bruker begge deler. Se for deg to ringer, med fornuft i den ene ringen og følelser i den andre. I mellom de to ringene er det da plass til visshet. Når man bruker fornuft, visshet og følelser kan man komme frem til en konstruktiv løsning. Man kan se ting fra et sunt perspektiv og se helheten.
En person som har borderline er ofte i emotional mind, altså følelsene. Vi lever ofte i følelsene våre, og klarer dermed ikke å alltid å se helheten og langt ifra skille mellom hva som er en tanke og hva som er en følelse.

Så når jeg får beskjed fra venner og utenforstående at jeg virker jo så snill, og det virker jo ikke som om jeg er syk blir jeg oppgitt, og til tider litt sinna.

Fordi jeg gjør alt jeg kan for å virke frisk. Jeg vil ikke at folk skal dømme meg lenger, for jeg har blitt dømt til helvete og tilbake igjen.
Og siden jeg bruker så mye tid og energi på det blir jeg veldig sliten.
Av og til orker jeg ikke snakke med noen som helst på flere uker, jeg orker ikke snakke med noen på facebook og huset mitt gror igjen.
Jeg kan gå lenge uten å dusje og bare leve inni mitt eget hode, i min dissosiale verden....

Så før du sier at jeg ikke virker syk, bo sammens med meg i et par måneder..... Det er da du får se. Eller vær nær venn med daglig kontakt over en goood stund, da kanskje du merker.
Jeg er glad for at jeg ikke virker gal, missforstå meg rett...
Men når man lever et hælvetes liv, og kjemper for å holde hodet over vannet
så gjør det vondt når folk sier at "jeg synes ikke du virker syk...."

Det er viktig for meg at venner i allefall prøver å forstå.