Egypt

For et par år siden ble jeg gravid med en som ikke var klar til å binde seg. Den gangen trodde jeg ikke jeg kunne bli gravid, så derfor sa jeg til han at dersom jeg ble gravid kunne jeg bare ta abort. Dette var ord jeg kom til å angre veldig på. 

Dette er utsikten fra det første hotellet vi sov på (Gardenia Plaza)

Jeg ville heller ta livet mitt enn å ta abort. Men en dag ringte mamma meg og spurte om jeg ville være med på ferie. Noen uker senere satt jeg på flyet til Sharm El Sheikh i Egypt sammens med mamma, søsteren min, mannen hennes og tre av mine skjønne tantebarn. 

Egypt var veldig fint, og den ene uken vi var der fikk vi oppleve både solskinnsdager og regn. Det regner veldig sjelden der, så innbyggerene var veldig glade for regnet, selv om for oss turister ble det en kaotisk opplevelse med oversvømmelse og hotellbytting. 

Jeg vil absolutt reise tilbake en gang, jeg følte meg så levende og jeg har alltid syntes at Egypt er et veldig fascinerende land. 

Der fantes det ikke kryss eller trafikklys. Der var det bare u-svinger, så en biltur som egentlig tok 2 minutter tok brått 10 minutter. Det var uniformerte politimenn overalt, man trenger ikke utdannelse for å bli politi der.

Egypt er dog ikke landet man drar for å shoppe i, for selv om prisene er lagt opp til at man skal prute så er det ikke billig...

<-- Denne fotpleieren var en sadist. Han nøt virkelig å se at vi led når han kilte/filte oss under føttene.. Hadde denne hudsalongen vært i norge ville den ikke vart særlig lenge uten at mattilsynet hadde kommet skal jeg si dere! ;) Men han som eier salongen var så sjarmerende og vanskelig å si nei til..

Visste du at i Egypt så er det ikke lov å tute? Det er ingen beltetvang i biler, og en gjennomsnitlig taxisjåfør kjører i 140 kmt 

Mamma og meg sammens med en noe innpåsliten selger..

Jeg traff en gutt der som jeg falt for. Samuel. Han var fotograf på det første hotellet vi var på. Jeg tok taxi alene fra det ene hotellet til det andre for å fortelle han hvor han kunne finne meg. Han møtte meg på utsiden av Sharm holiday og tok meg med på en rundtur i egypt nattetid. Først var vi på date på coffeshop før kameraten hans kom og vi dro hjem til dem. Jeg var klar for å flytte til Kairo for å leve sammens med Samuel, heldigvis kom fornuften          tilbake før jeg gjorde det...

<3

Her er Iselin og jeg etter å ha vært og tittet oss rundt

I egypt går det fra å være lyst til bek mørkt på 3 minutter eller noe sånn! Det er helt sprøtt..

Jeg ble overrasket da jeg fant ut at de bytter damer mot kameler osv i virkeligheten der nede.. Mamma fikk tilbudt 40 kameler for meg av sjefen på spaet på Gardenia, på markedet var det en som tilbød henne Lamborginier (dyre biler som jeg ikke vet åssen jeg staver navnet på) Så da det kom en og tilbød henne noen kyllinger ble jeg nesten fornærmet, men han var nok ganske fattig. I Sharm El Sheikh er det ikke lov å bo, der kan man bare oppholde seg i 3 mnd av gangen, og man må ha en spesiell tillatelse for å få komme inn i byen, og man må skrive et liknende skjema for å komme seg ut igjen. Passet er legitimasjonen din, bare å glemme å få kjøpt seg en pakke røyk uten pass! Og jeg hadde gledet meg til minibar på hotellet, men der tok jeg kraftig feil. Jeg tror det er fordi Egypt er et muslimsk land at minibarene var tomme, men de serverte jo alkohol i barene. Men visste du at Egypt egentlig var et kristent land? 

Det var mange fine statuer å se på der, jeg tok bilde av noen av dem: 

Egypt turen visket bort de vonde følelsene mine, den fikk meg til å se fremover igjen etter aborten

Tusen takk til familien min for en uforglemmelig tur <3

Glad i dere! Synd ikke mamma kunne være med på bildet også..

Du tror du kjenner meg, vet åssen jeg tenker, føler og drømmer

du tror du vet hvor smart jeg er, eller rettere sagt ikke er

Du tror du vet åssen jeg har det

åssen jeg tar det

og åssen jeg ser

Men når alt kommer til alt

så aner du ingenting

For jeg har ikke sagt det til deg

Dikt

Hysj lille jente,
du kan ikke gråte nå,
når du vil gråte er det på tide å gå.
Du kan ikke føle,
du vet hva du har lært
Du kan ikke elske hva ditt hjerte er kjært,
selv om du vil holde det aldri så nært


Hysj lille jente,
det vil gå bra
Vi skal stå sammen hver eneste dag,
men du må love en ting
du må ikke gråte
det hjelper ingenting


Hysj lille jente
slutt å skrik
Ingen kan høre deg bortsett fra meg
Nå er du svak et patetisk kryp
Jeg vil ikke se deg,
gå din vei.


Hysj lille jente
Jeg skammer meg så.
Men jeg ønsker virkelig at
jeg kunne la deg gå.
Jeg hater at du fortsatt er en del av meg
Jeg har brukt halve mitt liv på å bli kvitt deg  


Hysj lille Ann-Theres
alt er over nå
Jeg befrir deg,
du skal få gå.
Svelg denne pilla og alt vil gå bra,
ikke tenk på meg
jeg kommer ikke til å savne deg

Hun bærer en maske

som er uknuselig hard

Hun tar den på seg hver eneste dag

Hun smiler og ler, 

men hun har en hemmelighet som ingen ser

Bak masken gjemmer seg ei lita jente,

hun er kanskje fem

hun gråter og lengter hjem.

Alt ble så feil da hun vokste opp

hun mistet kontrollen og til slutt ga hun opp

Hun dannet en maske 

og pleiet den vel

Men inni henne er alt kaotisk

som en dødelig karusell

Hun kan få alle til å tro at det finnes alltid et håp,

selv når det mørknes og livet er sårt

Hun bærer sin maske som en eventyrprinsesse,

som om solen alltid skinner og himmelen alltid er blå

hun lever nå i sitt 20 år.

Men bak den trygge masken gjemmer seg ei lita jente

hun har fylt fem

hun gråter og lengter hjem

Nei, ikke rør

nei sa jeg!

Gå din vei

langt bort fra meg

Gå, gå nå

vær så snill

la meg  gå

Slipp meg, slipp meg nå

det gjør så vondt

alt for vondt

Jeg vil ikke sier jeg

jeg skriker nå ,

i håp om at du vil la meg gå

Du knebler meg,

fordi jeg var slem

Hvorfor lar han meg ikke gå hjem?

Jeg er snill nå, jeg lover

bare slipp meg

Jeg kysser deg

Jeg smiler og lover å være   snill,

det gjør så vondt.

Du nyter det,

jeg hater deg.

How long do you think I can stand in this wind?

Am I supposed to keep flying with my broken wings?

I show you my cutest smile,

just to make youre day a little better

I tell you don't worry, I'm fine beacause I don't want you to be consurned

I have my angels with me everyday

but still am I standing here with my broken heart, make up a pretty face and cute smiles

It's a storm inside me, and my wings are broken.

I can't fly right now and that's make me sorry.

I want to fly, just fallow the wind, but right bow am I standing here as a stone.

I'm sure my wings will be heald

and one day I'll start flying again

maybe even cross the mountens, thrue the storm

but until that day

give me some time to heal my wings

I will be back when I'm ready

Jeg fortalte deg ting

jeg blottet min sjel,

men du rev meg i stykker

del for del

Jeg stolte på deg

selv da du såret meg beskyttet jeg deg

Takken var kald 

den har frosset min sjel

Nå skal aldri noen få såre meg mer

Jeg skal ikke gråte

da er jeg svak

Jeg skal vise deg at jeg er ikke lenger

den jenta du tror du kjenner

Jeg kunne ønske du forstod

at du hørte mine rop

Jeg vet du hørte,

men du ignorerte meg

lot meg skrike

lot meg dø

Og nå kommer du og later som om du bryr deg?

Jeg trenger deg ikke, 

ikke nå lenger...

Foto

Caroline mitt gull

Vi sees ikke så ofte, men du er alltid med meg i mine tanker. Jeg kunne ønske jeg kunne vært mer delaktig i livet ditt kjære gullet mitt <3
Du aner ikke hvor stolt jeg er av deg, og hvor stolt jeg er av å være tanta di! 

Du har ikke alltid hatt det så lett, du måtte bli voksen fort. Det har vært vondt for meg å se på fra utsiden, siden det har vært lite jeg har kunnet fått gjort. Årene har gått og du er nesten voksen nå, 
og en vakker selvstendig smart kvinne har du blitt, og jeg vet at store ting vil skje i livet ditt <3


Fra dag en har du vært en stjerne for meg, mitt første tantebarn- jeg er så glad i deg. <3 Jeg husker stinken, og bolle med ost. Det var dine favoritter.
Nå vet jeg ikke hva det viktigste i livet ditt er lenger, jeg vet ikke hvilke farger du liker eller hva slags filmer du helst vil se. Jeg kjenner deg ikke lenger, og det gjør vondt i hjertet mitt. Jeg håper det kommer til å forandre seg, når du har flyttet hjemmefra. Beklager å si det, men moren din og jeg kommer ikke så godt overens. Og derfor gjør jeg alt jeg kan for å unngå å komme med mindre jeg vet at du kommer til å være hjemme...
Men du har jo blitt en busy dame, alltid planer og avtaler. Men det er bra det, det er godt å si at du har noe konstruktivt å drive tiden med! <3
Men vit at du alltid er velkommen til meg, jeg kommer aldri til å be deg gå din vei! Jeg føler på det at jeg ser de andre oftere enn deg, jeg er så redd for at du skal føle at du ikke betyr like mye for meg. For det gjør du virkelig, du skulle bare visst!

Iskrem sol og depresjon

I dag er en sånn dag. En sånn en som jeg gjerne skulle vært foruten. 
  Å stå opp er et helvete. Men å sove er ikke noe bedre. Jeg våknet av at jeg gråt i natt. Hvert minutt av våken tilstand føles som flere timer, om det bare fantes en pille for alt det som er ille...
Pille ja.. Nei, sånn vil jeg ikke ha. Jeg skal egentlig gå på både antidepressiva og stemningstabiliserende for å fungere normalt i hverdagen. Men jeg liker ikke piller, har aldri gjort det og etter å ha lest "dødelige bivirkninger" av John Virapen, en tidligere legemiddeldirektør som bekjenner åssen legemiddelbransjen lurer folk til å kjøpe medisiner som rett og slett er livsfarlige. 

Fontex finnes det et preparat i norge som heter. Det er en "lykkepille"- et SSRI preparat. Det er de værste. Det er store mørketall innen forskningen og bruken av denne tabletten, og mange andre tilsvarende medisiner. Jeg kommer til å komme tilbake til det i et annet innlegg.. 
Hovedproblemet mitt når det kommer til medisiner er at jeg slutter på dem når jeg har vært stabil en stund, fordi da tenker jeg at jeg er frisk og ikke trenger disse medisinene. Og gang på gang går jeg på samme smellen, men da er det "for sent". Depresjonen har allerede kommet og da føler jeg at medisinene ikke kommer til å ha noen nytte.. En evig ond sirkel...

Å spise er et ork for tiden. Jeg eier ikke matlyst. Og ei heller energi til å lage den fordømte maten. Jeg kunne ønske det var en som kom til meg og ville lage mat til meg, for jeg vet jeg må ha mat. Jeg har merket hvor viktig det er, hvor lett sliten jeg blir når jeg er ute og går uten mat i magen. I dag spiste jeg blåskjell til middag, jeg trodde jeg kom til å elske det, men fiskesuppen smakte bedre enn blåskjellene. Kanskje lagde jeg dem feil? Mamma sa jeg skulle ha hvitvin over, men jeg hadde ikke hvitvin. 
Så til dessert spiste jeg iskrem. Sandwich med jordbær-limited edition. Den er god, egentlig er den vanlige bedre, men smakte godt i sommervarmen. 
Jeg elsker is når det er varmt, kan sikkert spise flere liter!


Alt er et ork når man er deprimert. Og det mest frustrerende med det er at uansett hvor jeg er så lengter jeg et annet sted!
 I flere uker har jeg følt meg nedstemt med innslag av depresjon.
 I dag har vært en av de depressive dagene, hvor livet har føltes så tungt å håndtere. Ensomheten runger i meg, og den stemmen inni hodet som skriker at jeg er ubrukelig, unyttig og at det ikke finnes noen som kan like meg. 
Jeg føler meg stygg, feit og bare det å åpne døren da det ringte på var kjempeskummelt. 


Det har vært fint vær i dag, solen strålt og varmet opp luften. Jeg kunne ønske solen kom og skinte på meg også, at den trengte seg inn i sjelen min og ga meg sinnsro. Følelsen av å være god nok
og for ikke å glemme å kunne være glad bare for at man er til. 

Side cut

Etter å ha tenkt meg om både en og to ganger bestemte jeg meg for å gå til anskaffelse av side cut. Her er jeg nybarbert. Det var en rar følelse første gang jeg følte vinden mot skallen min. Nå har jeg hatt side cut en måneds tid og jeg vurderer å lage den større. Det som er så kjekt med side cut er at du kan dekke over den ved å legge håret over. Det en en kjekk løsning dersom du vil ha forandring, men ikke vil ha lugg og ikke vil farge håret eller ta av lengden.