Do you still love me
Can you see thrue my flaws
and all the scars
Without being scared
and feel no doubt
Well if you're sure you really do
Then I guess that i need to admit that
I love you too

Hvem får deg alltid til å le
Og til å føle deg bra?
Hvem er det som ser deg
Og som aldri ber deg dra?
Hvor er du velkommen
Selv når ting går litt skeis
Hvem kan du ringe hvis du trenger ny sveis?
Hvem svikter aldri
Uansett hva som skjer?
Hvis du finner noen slik
så vet du at du har funnet en ekte bestevenn.

     <3 <3

Jeg er så heldig at jeg i mange år har hatt en slik bestevenn.
Hun kan egentlig ikke beskrives med ord. Det finnes ingen jeg stoler så mye på som henne. Og hun har aldri sviktet meg. Selvfølgelig har vi hatt krangler, men vi klarer å snakke sammen på en normal og sivilisert måte.
Jeg tror respekt og kommunikasjon er oppskriften på en god relasjon.
Jeg er utrolig glad i bestevennen min, og ingen kommer til å klare å gjøre noe med det. Ekte venner trenger ikke å snakke sammen hver dag for å vite at den andre bryr seg.
Jeg gleder meg til tiden i fremtiden hvor vi kan være gravide samtidig og la barna våre vokse opp sammen.

                            <3<3<3<3<3<3
Hun gir meg så utrolig mye, ikke minst en grunn til å smile på tunge dager.


          <3 <3 <3

Det er noe med dem man har kjent siden man var barn. Hun er som en søster for meg.
En søster hun aldri blir kvitt ;) <3

Hvor begynner kjærligheten?
Begynner den der hvor man ikke klarer å slutte å tenke på noen?
Hvor går egentlig den såkalte vennefellen?
Siden fler og fler rundt meg har begynt å stifte familie har jeg begynt å stifte familie så føler jeg at jeg blir mer og mer tilsidesatt. Eller rettere sagt femte hjul på vogna siden par gjerne vil henge med andre par.
Jeg gjorde noe med saken og skaffet meg single venner, og jeg må si meg sjokkert over hvor mange desperate sjeler det finnes ute i verden.
Jeg kunne aldri tenke meg å bli sammens med noen bare for å bli sammens med han,
Jeg skal ha tro på at det er noe å bygge videre på.
Det har gjort meg kresen med årene.
Jeg hat blitt utsatt for mye grusomt, og jeg er redd for å havne i samme situasjon igjen.
Men det skal jeg ikke la skje.
Jeg har truffet en kar på nett, vi har ikke truffet hverandre enda, men vi har snakket lenge på nett. Jeg gledet meg til å se om det utvikler seg til noe,
Men håpet har begynt å lyse for meg igjen. Jeg liker han veldig godt utifra sånn jeg kjenner han. Vi har flere like interesser og vi liker mye av de samme tingene.
Jeg gleder meg til å høre stemmen hans og ikke minst til å treffe han hvis samtalen går bra.

Tired

Bestevenner

Hva er en bestevenn?
Er det en venn som alltid er der? Er det den ene du vanker med dag ut og dag inn?
Eller kanskje det er hun som alltid er der når du trenger henne? Den ene som er der når alle andre svikter?
Kanskje er en bestevenn den som vet om alle dine feil og mangler, men likevel beundrer deg for den du er?

De siste månedene har jeg følt meg ganske ensom. Tanken på at jeg ikke lenger har en beste venn. Det er ikke synd på meg. Jeg har venner.
Men ingen bestevenn.
Kanskje er det meg det er noe feil med, har jeg tenkt.
Men med tiden som har gått uten at jeg har hatt en spesiell bestevenn har fått meg til å innse noe.
Det er kanskje ikke så viktig med en bestevenn. Så lenge du har noen gode venner.
Jeg har det. Jeg har to veldig gode venner. På mange måter kan jeg nok kalle dem bestevenner.
Fordi det er det de er for meg. Jeg ville ikke byttet dem ut for alt i verden, de er hundre prosent til å stole på og jeg vet at jeg alltid kan regne med dem.
Jeg ser de ikke hver dag. Noen ganger kan det gå uker mellom hver gang vi sees.
Jeg vet at de ikke ville dømt meg om jeg så skulle funnet på å gått i butikken iført bikini midt på vinteren. Fordi de kjenner meg. De vet at oftest så er det en grunn til at jeg gjør som jeg gjør, selv om de kanskje ikke skjønner åssen jeg tenker bestandig, vet jeg at de forstår meg, de respekterer meg og de liker meg akkuratt sånn som jeg er.