Shea såper

Det er en stund siden jeg lagde såper sist. Mye har skjedd i livet mitt og andre ting har opptatt meg. Nå er jeg der hvor jeg ikke får gjort annet enn å gå hjemme og da blir det litt mer såpeproduksjon igjen. Her kommer noen av mine nyeste såper. Jeg har fått sjokolade og sitron duft, i tillegg til de gamle vanlige duftene, og snart kommer også kokos og fersken duft. Jeg gleder meg!


Litt om min såpeproduksjon.
Selv om prosedyren i seg selv er forhåndsvis enkel, er det å lage såpe en tidkrevende presentasjon.
Alt må gjøres med nøysomhet, og jeg får kun laget en såpe av gangen.

Jeg bruker alltid shea, med mindre jeg opplyser om annet.   Med shea mener jeg sheabutter. Som er laget av fettet som er presset ut av nøtten som kommer fra det "hellige" treet Shea som vokser i tropiske afrika. Dette gjør at såpene er fetere enn vanlige såper, noe som gjør at de fører fuktighet tilbake til huden, pluss at den tilfører huden vitaminene A, E og F. De er perfekte for bruk hvis du har støpte negler, eller generelt tørre neglebånd, flisete negler eller rett og slett ønsker mykere hender.

 Fremgangsmåte.
Jeg kutter av ønsket mengde av den ferdige såpemassen og smelter dette i vannbad i akkuratt passe tempratur på vannet. Dersom vannet er for varmt blir såpen ødelagt, og dersom det er for kaldt vil smelteprosessen ta så lang tid at såpemassen blir ødelagt. Det er viktig å ikke røre så mye at det blir luftbobler i såpen. Dette er noe som lett skjer når tempraturen ikke er høy nok i vannbadet. Etter å ha fått smeltet massen har jeg i ønsket farge og duft. Det er viktig å ikke ha for mye av disse oljene i den smeltede såpemassen.
Jeg har mange former som jeg bare har en av, siden disse ofte er dyre å kjøpe inn og mitt budsjett er ikke så høyt at det er noe å skryte av akkuratt.
Derfor får jeg bare laget en såpe av gangen.
Dersom jeg ønsker stempler eller annet pynt i såpen må jeg ha bestemt meg for dette innen dette tidspungtet. For det legges i formen før såpemassen helles i. Deretter tilsetter jeg såpemassen i formen og venter tolmodig på at såpemassen skal stivne og bli til en ny såpe. Det tar tilsammen ca en time halvannen å lage en såpe.

Effektiv myggfelle

MYGGFELLE SOM VIRKER

Er du lei av surringen rundt ørene dine på grillkveldene, eller rett og slett når du sitter ute på verandaen og tar en røyk i skumringen? 

Disse fellene kan dere lage mange av, og de er effektive.
Du trenger:
1 kopp varmt vann
1/4 kopp sukker
1 gram gjær
1stk. stor plastflaske (store saftflasker er best, de med litt tynn plast)

Hvordan:
1) Del plastflasken i 2 (både kniv og sag fungerer)
2) Bland sukkeret med det varme vannet og la det avkjøle. Når det er avkjølt så hell det i den nederste delen av flasken.
3) Tilsett gjær (dette vil starte prosessen med å danne CO2 gass som myggen tiltrekkes av)
4) Sett tuten på flasken opp ned i den andre halvdelen (kan teipes for å få den tettere)
5) Bunnen av flasken bør farges svart, dypp den i litt maling f.eks
(Myggen tiltrekkes også av den svarte fargen)

Flaskene bør byttes ut hver andre uke, enten fylle på med ny væskeblanding, eller lage helt nye.

dikt. Stakars deg.

Ser du meg?
Jeg står rett her. Du ser rett mot meg.
Likevel ser du meg ikke.
Du snakker og snakker. Forteller om alt hvor ille livet ditt har vært. Hvor ille livet ditt er. Hvor slemme alle har vært mot deg.
Jeg lytter. Jeg nikker og sier stakkars deg.
Du fortsetter å snakke mot meg. Til meg.
Når du er ferdig med å fortelle om hvor forderdelig alt er, så snur jeg meg og går.
På veien presser tårene mine seg på,
Jeg går hjem og renser mine sår.
Alle de sårene jeg lagde på meg selv i går.

Årene går. Sakte, men sikkert dag for dag vandrer årene avsted.
I går da jeg gikk over den folketomme parkeringsplassen til butikken kom jeg til å tenke på noe. Jeg husker ikke helt hva det var, og uansett er det ikke viktig, men jeg husker jeg tenkte å herregud så naiv jeg var!
Hvor mye er det ikke som har skjedd med hodet bare siden jeg ble atten? For ikke å snakke om fjorten. Jeg var så naiv, selv om jeg hadde sett mer enn hva selv de fleste voksne har sett i sitt liv. Likevel når jeg ført trodde noe godt om noen så var det ingenting som kunne motbevise meg.
Til en hvis grad er det fortsatt umulig å motbevise meg om enkelte ting. Og veldig mange ting må jeg bare finne ut av på en harde måten, hvordan skal jeg ellers kunne virkelig vite hva jeg snakker om?

Jeg husker den gangen søstrene mine ertet meg. De kalte meg lille drittunge og sa at jeg ikke hadde stemmerett på barnas dag engang. Den søsteren jeg hadde nærmest kontakt med er 9 år eldre enn meg, så det er slett ikke rart at hun så på meg som en liten drittunge.
Det hun ikke visste var hvor mye det plaget meg at jeg var så mye yngere. Jeg ville henge med henne. Jeg ville være som henne. Jeg følte meg trygg med henne.
Min eldste søster er 11 år eldre enn meg. Vi har aldri hatt god kontakt. Og hun forsvant tidlig ut av livet mitt.
Min mellomste søster, altså hun som er 9 år eldre enn meg forsvant desverre ganske også tidlig ut av livet mitt.
Hun er ganske stor grad tilbake nå, men det sårer meg litt at det ikke er like viktig for henne å ha kontakt med meg som det er for meg å ha kontakt med henne.
Jeg skjønner at hun har familie, at hun har hendene fulle og liten tid. Men jeg har ingen, utenom mamma, hunden min og gode venner. Kanskje jeg kunne være til hjelp og gjort dagene hennes litt lettere?
De kalte meg drittunger da jeg var liten. Jeg trodde aldri jeg skulle bli så stor som dem. Nå er jeg eldre enn de var da de hadde fått barn, min mellomste søster hadde allerede to barn da hun var på min alder.
Nå ser jeg rynkene har begynt å komme frem hos dem, og jeg har aldri vært lykkeligere for at jeg ikke er eldre enn hva jeg er!

Mattips til 17mai frokost

Er du invitert på 17 mai frokost og ikke vet hva du skal ta med? Hva med noe som både er lett, søtt og salt og mettende på en gang? Mitt tips til deg er vannmelon med spekeskinke. Du kan også bruke honningmelon. 

Hver for seg er ikke dette noe mettende, men sammen er det mektig. 

cleavage piercing

I morgen er det en uke siden jeg og en av mine beste venner var på Madison i sarpsborg og tok piercing i kløfta.
Jeg hadde hørt forskjellige ting, de fleste sa at det gjorde j#@!+% vondt å ta piercing der, jeg fikk høre om skrekkhistorier og hvor lett det var å røske den ut pga plasseringen.
Jeg har i mange år ønsket meg piercing der, men på grunn av psoriasis har jeg ikke kunnet. Nå har jeg ikke psoriasis der lenger, så jeg tok sjansen, selv om jeg er fullstendig klar over risikoen ved å ta piercing og tattoveringer for den saks skyld når man har psoriasis. Spesielt på steder som har vært rammet tidligere.
Venninnen min hadde hatt der før, og hun sa at det gjorde ikke vondere enn i nesa.
Jeg var forberedt på det værste, og hadde spurt henne om jeg kunne ta den først siden jeg var så redd. Fremfor å se på henne først, for da ville jeg nok ombestemt meg.
Håvard var flink og nølte ikke. Piercingen ble satt inn og venninnen min hadde rett. Det gjorde vondere å ta i nesa.

Do you still love me
Can you see thrue my flaws
and all the scars
Without being scared
and feel no doubt
Well if you're sure you really do
Then I guess that i need to admit that
I love you too

Hvem får deg alltid til å le
Og til å føle deg bra?
Hvem er det som ser deg
Og som aldri ber deg dra?
Hvor er du velkommen
Selv når ting går litt skeis
Hvem kan du ringe hvis du trenger ny sveis?
Hvem svikter aldri
Uansett hva som skjer?
Hvis du finner noen slik
så vet du at du har funnet en ekte bestevenn.

     <3 <3

Jeg er så heldig at jeg i mange år har hatt en slik bestevenn.
Hun kan egentlig ikke beskrives med ord. Det finnes ingen jeg stoler så mye på som henne. Og hun har aldri sviktet meg. Selvfølgelig har vi hatt krangler, men vi klarer å snakke sammen på en normal og sivilisert måte.
Jeg tror respekt og kommunikasjon er oppskriften på en god relasjon.
Jeg er utrolig glad i bestevennen min, og ingen kommer til å klare å gjøre noe med det. Ekte venner trenger ikke å snakke sammen hver dag for å vite at den andre bryr seg.
Jeg gleder meg til tiden i fremtiden hvor vi kan være gravide samtidig og la barna våre vokse opp sammen.

                            <3<3<3<3<3<3
Hun gir meg så utrolig mye, ikke minst en grunn til å smile på tunge dager.


          <3 <3 <3

Det er noe med dem man har kjent siden man var barn. Hun er som en søster for meg.
En søster hun aldri blir kvitt ;) <3

Hvor begynner kjærligheten?
Begynner den der hvor man ikke klarer å slutte å tenke på noen?
Hvor går egentlig den såkalte vennefellen?
Siden fler og fler rundt meg har begynt å stifte familie har jeg begynt å stifte familie så føler jeg at jeg blir mer og mer tilsidesatt. Eller rettere sagt femte hjul på vogna siden par gjerne vil henge med andre par.
Jeg gjorde noe med saken og skaffet meg single venner, og jeg må si meg sjokkert over hvor mange desperate sjeler det finnes ute i verden.
Jeg kunne aldri tenke meg å bli sammens med noen bare for å bli sammens med han,
Jeg skal ha tro på at det er noe å bygge videre på.
Det har gjort meg kresen med årene.
Jeg hat blitt utsatt for mye grusomt, og jeg er redd for å havne i samme situasjon igjen.
Men det skal jeg ikke la skje.
Jeg har truffet en kar på nett, vi har ikke truffet hverandre enda, men vi har snakket lenge på nett. Jeg gledet meg til å se om det utvikler seg til noe,
Men håpet har begynt å lyse for meg igjen. Jeg liker han veldig godt utifra sånn jeg kjenner han. Vi har flere like interesser og vi liker mye av de samme tingene.
Jeg gleder meg til å høre stemmen hans og ikke minst til å treffe han hvis samtalen går bra.

Tired

Bestevenner

Hva er en bestevenn?
Er det en venn som alltid er der? Er det den ene du vanker med dag ut og dag inn?
Eller kanskje det er hun som alltid er der når du trenger henne? Den ene som er der når alle andre svikter?
Kanskje er en bestevenn den som vet om alle dine feil og mangler, men likevel beundrer deg for den du er?

De siste månedene har jeg følt meg ganske ensom. Tanken på at jeg ikke lenger har en beste venn. Det er ikke synd på meg. Jeg har venner.
Men ingen bestevenn.
Kanskje er det meg det er noe feil med, har jeg tenkt.
Men med tiden som har gått uten at jeg har hatt en spesiell bestevenn har fått meg til å innse noe.
Det er kanskje ikke så viktig med en bestevenn. Så lenge du har noen gode venner.
Jeg har det. Jeg har to veldig gode venner. På mange måter kan jeg nok kalle dem bestevenner.
Fordi det er det de er for meg. Jeg ville ikke byttet dem ut for alt i verden, de er hundre prosent til å stole på og jeg vet at jeg alltid kan regne med dem.
Jeg ser de ikke hver dag. Noen ganger kan det gå uker mellom hver gang vi sees.
Jeg vet at de ikke ville dømt meg om jeg så skulle funnet på å gått i butikken iført bikini midt på vinteren. Fordi de kjenner meg. De vet at oftest så er det en grunn til at jeg gjør som jeg gjør, selv om de kanskje ikke skjønner åssen jeg tenker bestandig, vet jeg at de forstår meg, de respekterer meg og de liker meg akkuratt sånn som jeg er.

eat pray love

I kveld har jeg sittet og sett søndagsfilmen på tv3 som var Eat Pray Love. Det er en film som handler om en kvinne (spilt av Julia Roberts) som etter en skilsmisse reiser ut i verden på egenhånd for å finne seg selv.
Først reiser hun til Italia, etterfulgt av india og avslutter reisen i Bali. Et år var hun ute og reiste. Filmen er basert på en sann historie.
Mens jeg satt og så på filmen begynte jeg å drømme meg bort. Kanskje jeg skal gjøre det til et mål i livet, å reise ut i verden alene- reise til forskjellige land og finne meg selv? For er det en ting jeg vet så er det at jeg er ikke tilfreds med hvem jeg er i dag.
Jeg, som så mange andre lengter alltid etter et annet sted.
Vi venter alltid på noe, selv om vi har alt vi trenger og gjerne mer til.
Jeg føler at jeg trenger denne reisen. Bare meg, skisseboka og noen penger.
Selvfølgelig hvis du hadde gitt meg noen hundre tusen så hadde jeg sikkert ikke turt å dra. I allefall ikke i dag.
Men en dag vil jeg.
Jeg ønsker å oppleve verden, men ikke med turist øyne, jeg vil oppleve fattigdommen, jeg vil hjelpe til å pusse opp barnehjem, jeg vil bo på et tempel og jobbe uselvisk. Jeg vil spise eksotisk, spennende mat og møte interessante mennesker, for så å komme tilbake til norge.

Nails

Her har min gode venninne Therese lagt gel negler på meg. Therese er en venninne jeg savner veldig siden vi sees så sjelden. Jeg håper det kan bli en endring på det snart <3 Det er jeg som har dekorert neglene. Jeg ble inspirert av ed hardy. Ble ikke helt likt, men jeg ble fornøyd. :)

Tattovering i utlandet!

Jeg er en jente som må prøve å feile. Jeg er fullstendig klar over at mange av de tingene jeg vil prøve er feil, og kan være farlig på mange måter. Men som så mange andre tenker jeg at det skjer ikke meg. Jeg er udødelig. Og hey, hvorfor skulle det bry meg??
Det var mange som sa til meg at jeg ikke måtte finne på å ta tattovering i et land som Kina. For å ta tattis i utlandet er ikke bra uansett, med mindre det er på steder som Miami Inc osv.
Vel, det er ikke noe miami inc i beijing, men jeg fant en shappe som så bra ut.. Det var renslig og de hadde bilder av mange fine tattoveringer.
Og som den jenta jeg er måtte jeg jo bare. Jeg gjorde det av flere symbolske grunner. Først og fremst fordi jeg er født i dragens år. Jeg har alltid vært facinert av drager, og jeg har alltid vært facsinert av kina, deriblandt dems horoskop.
Og da vi var og gikk på den kinesiske muren lærte vi av guiden at det er manndomsprøven. Og de kvinnene som har gått på den kinesiske muren er ekte dragekvinner, så hva er vel ikke da mer perfekt enn å ta en dragetattovering i Kina???
Jeg fant en drage som passet utmerket godt på fingeren min, egentlig ville jeg ha den som en ring- en ring jeg alltid ville ha med meg. Men siden de ikke forstod et kvekk engelsk ble det vanskelig å forklare. Og jeg fikk heller ikke fortalt om at han ikke tok nålen langt nok ned i huden på de fleste stedene.
Jeg gikk imidlertid ut av tattoshappa, 300 kr fattigere, men fornøyd med min nye tattovering. Og stolt over at smerteterskelen min må ha blitt veldig høy siden jeg fylte 18. (Det var nemlig da jeg tok min 4 og til da siste tattovering, jeg startet da jeg var 14)

Det tok ikke mange dagene før tattoveringen begynte å miste farge, jeg håpet intenst at det bare var noe, jeg var forberedt på å reise tilbake å fikse den. Mens dagene gikk forsvant tattoveringen dag for dag. Og hadde det ikke vært for at vi kom frem til at hva var vitsen med å dra tilbake å klage når de ikke skjønte engelsk, og enda en ting hvorfor stole på dem når de hadde tatt dobbelt så mye som de egentlig skulle tatt-noe venninnen min sa til meg da jeg fortalte hvor mye han jeg hadde snakket med på telefon sa hvor mye det kostet pr cm...
Jeg vil også minne om alle sykdommene som kan overføres via tattovering. Dette er spesielt farlig i utlandet.

Jeg håpet tattoveringen skulle holde til jeg kom tilbake til norge, noe den ikke gjorde. Innen jeg kom tilbake til norge var det omtrent umulig å se at det var en drage. Det så ut som noe jeg hadde klusset på fingeren med kulepenn!

Jeg er fornøyd med at dragen er fikset hos Atle som jobber som tattovør her i halden. Jeg synes det andre designet var kulere, men jeg har stor tro på at jeg kan tilføre noen detaljer nå som jeg vet mer åssen jeg vil ha den. Jeg vil ha noen fler "pigger" på ryggen og litt kraftigere hale. Jeg vil at den skal likne mest mulig på en kinisisk drage.